søndag, desember 18

Ventetid

timer til flyet med avgang til kenya skal bli ropt opp på gardemoen - og jeg skal reise.

Disse timene har jeg venta på siden i sommer. Nå er de endelig her.

Timene som har hjulpet meg å løfte blikket. Ventetiden som jeg går i, er ikke bare timer hvor jeg har ventet på å få reise til øst afrika igjen, men timer hvor jeg har fått blitt mint om Guds plan.

Har tenkt på Maria. 9 mnd med venting på et underfullt barn. Et barn ifra Gud. Barnet som var og er Gud. Så enkelt og så stille kom Gud til vår jord.

Det setter ting tilbake i perspektiv.

Det er med glede og litt savn jeg ser på denne julens feiring uten på kvamsgjerdet.

Julen er for meg tradisjoner og kvalitetstid sammen med familien. Jeg er velsignet med å få kunne glede meg til jul, ha en familie som bryr seg og venner som du deler gleder og sorger med.

Velsignelse.

En frelser er oss gitt...

Ved å skulle feire jul et annet sted - ser en bedre at familien er større.

En ser mer av hva livet sammen med Jesus bringer - en får ta del i noe som er så mye større.

Det er noe som er viktigere å huske på enn juletradisjonene en familie lager seg.

Lyset kom ned til jord - gitt for oss å følge.

Det lyset vil jeg følge. Det lyset trenger jeg ikke å vente på. Det er alltid der.

Så da blir det jul i afrika å!

Tenk å ha en Gud som bor i hjertene våre...

Ventetiden.

Venter på Guds komme igjen.

Jeg gleder meg til Gud kommer igjen.

Vi må bruke ventetiden godt.

Vi ble gitt noe som ikke bare er for oss å holde på.

Noe som skal være for stort for oss å holde for oss selv.Er Jesus blitt så stor for deg at du ikke kan annet enn å gi ditt liv, din tid, dine ord og handlinger?

Det venter Jesus på, hva venter du på?

1 kommentar:

-monakristin sa...

Så fine tanker, kjære deg! Takk for det du minner meg på. Ønsker deg god tur og gode dager i Afrika. Men du blir nok savnet på kvamsgjerdet! klemm