søndag, januar 3

Nyttårs tanker...


Ofte ved et årsskifte setter folk seg opp forsett som de vil jobbe imot i det nye året. Mål som å komme i bedre form, spise sunt, se mindre tv, få seg en nye å spennende hobby, studere bedre, være mer høflig og snill mot de en møter, gi penger regelmessig til et godt formål.

Mange flotte ting som mennesker har lyst til å jobbe imot. Ting som ofte gjør at de må ofre tid og penger på å oppfylle de. Mye kreves for å nå disse målene. Helst vil vi at de skal oppnås fortes mulig, lettest mulig. Prøver å lage oss snarveier vi kan gå. Kjøpe oss ut i fra det.



Jeg syns det er fint at mange mennesker setter seg mål i livet. Mål for det nye året. De nye dagene. Mange av målene mennesker setter seg er gode mål. Mål som er med og gjøre godt mot andre i rundt.


Men så kan en spørre seg, hva er deres pågangsmot? Hvorfor vil de oppnå disse målene? Hva er deres trofè når målet er nådd?

Mulig svar kan være: ”finere” kropp, bedre samvittighet for dere utskeielser i det forrige år, mer ”fritid”, mer penger, nye opplevelser som berikte dagen.klare noe bedre enn de andre, heve seg over noen. Bli spesiell.



Nytt år nye muligheter. Det som skjedde i fjor, lar vi ligge der. Nå tenker vi på det nye året. Hvor lenge klarer en å holde på den pådriveren som en hadde når en bikket det nye året?

Uke? Mnd? En skriver kanskje forsettet ned, men arket kom bort i bosssorteringen.



Hva tenker så jeg om nyttårs forsetter?

Hver dag må jeg starte på ny. Hver dag må jeg ta meg sammen og tenke over mine handlinger og ord.

Hva vil du bruke dagen på? Hva er ditt mål? Hva driver deg?


Jeg vil bruke dagen min på Gud. – Mitt ønske for hverdagen. Vandre i Guds lys med himmelen som mål, ikledd Guds herlighets krone og hvite skrud – å stå som brud i himmelen.


Mine tanker har vandret tilbake til forrige jul, hvor jeg da befant meg i Kenya. Her fikk jeg møte et folk som hadde den berikelse i hverdagen som mange søker. Den ro og glede som overgår alt her på jorden. Den glede som bare Gud gir.

Her var Gud første prioritet hos mange vi møtte. Bønn var et redskap som ble brukt mye. En kunne ikke be eller takk Gud nok! – Gjør du det? Vi må huske på å be for alle de som i julen går i kirken for å komme i julestemning. Alle de som ikke tror, men velger alikevel å komme til gudstjeneste på juleaften. Be for de ord som ble sagt, be om Guds velsignelse over de slik at de får spire og gro.


Tolmodiget. Her var folk lut fattige. Ikke hadde de mat på bordet neste dag, men de samlet seg i bønn til Herren. La det frem foran han og ba i Jesu navn. De fikk svar.

De ventet i tro. Tro på at Gud ville gripe inn.


Har vi tro på at Gud vil gripe inn? Eller ordner vi en måte som løser problemene våre?

Her vet jeg at jeg må ta meg selv i å lage meg egne løsninger. Lett for at bønnen blir lagt til de siste minutter helt i tampen av dagen, vist da..

Tolmodigheten strekker seg kanskje i 2 min på svaret i fra Gud.


Guds tanker er høyere enn våre tanker. Hans svar er ofte ikke slik vi ville svart, men det som er bra – Gud gir enda bedre svar og løsninger som strekker seg lengre. Et mål, en vei som strekker seg lenger enn morgen dagen.

Gud vil at alle skal høre og komme til tro på ham. Det er det han vil. Vi er på samme lag og vi må følge vår far og høre hans ord.



Starte dagen i bønn. Legge dagen i hans hender. Lytte til det han vil si deg. Gripe mulighetene som Gud viser oss. Være bevisste på den kamp vi står i – åndskampen som river i oss.



Joh 16, 23 På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Far om noe, skal han gi dere det i mitt navn.24 Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan være fullkommen.
25 Dette har jeg sagt dere i lignelser. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale i bilder, men åpent og rett fram fortelle dere om Far. 26 Den dagen skal dere be i mitt navn, jeg trenger ikke spørre Far for dere da. 27 For Far selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er kommet fra Gud. 28 Jeg er utgått fra Far og er kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Far.»
29 Disiplene hans sier: «Nå taler du rett fram og ikke i bilder. 30 Nå forstår vi at du vet alt og ikke trenger at noen spør deg. Derfor tror vi at du er kommet fra Gud.» 31 Jesus svarte: «Tror dere nå?32 Det kommer en time, ja, den er nå, da dere skal bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene. Likevel er jeg ikke alene, for Far er med meg.33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!»



Fred i meg. La oss ikke frykte verden. Gud har seiret over verden. De trengsler som her er, har Jesus selv gått igjennom. Han vet akkurat hva vi trenger til den rette tid og kjenner den beste løsning.



La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud og tro på meg! Jeg kommer igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. ( Joh. 1+3)



For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste da (Joh 6,40.)



Jesus kommer aldri for sent…



Se, på han – se din redningsmann.

Start året med det, start hver dag med å se på han.