Livstegn

Vi har kommet frem til Ingeborg og her er det fint å være!
I går var vi med i et bryllup. Fikk lånt oss kjoler og sjal og dette var den ene gangen vi kunne vise håret blandt folket - så det var stor stas for alle med bryllup.
Vi reiste sammen med en av hushjelpene og hennes venner ut. Først så møtte vi dem på frisørsalongen - der vi da måtte vente en god stund (african time her ute :D) før vi så måtte reise ut slik at de fikk skiftet før vi kunne dra til bryllupe. Der var det festpyntet og alle damene hadde håret løst og krøllet opp. Så fine!
Brudeparet kom etterhvert... :) Kjekt å få være med å se hvordan de gjør det her!

Idag har vi sovet ut. To netter uten så mye søvn, var det godt å endelig få sovet ut litt.
Vi har vært ute å sett på kontoret og hilst på noen av de andre her nede.
Eller har vi bakt og laget ltit julekaker og satt pepperkakedeig til i morgen.

Nå skal vi ha ei delesamling å synge litt julesanger. Alt bra :)

Ventetid

timer til flyet med avgang til kenya skal bli ropt opp på gardemoen - og jeg skal reise.

Disse timene har jeg venta på siden i sommer. Nå er de endelig her.

Timene som har hjulpet meg å løfte blikket. Ventetiden som jeg går i, er ikke bare timer hvor jeg har ventet på å få reise til øst afrika igjen, men timer hvor jeg har fått blitt mint om Guds plan.

Har tenkt på Maria. 9 mnd med venting på et underfullt barn. Et barn ifra Gud. Barnet som var og er Gud. Så enkelt og så stille kom Gud til vår jord.

Det setter ting tilbake i perspektiv.

Det er med glede og litt savn jeg ser på denne julens feiring uten på kvamsgjerdet.

Julen er for meg tradisjoner og kvalitetstid sammen med familien. Jeg er velsignet med å få kunne glede meg til jul, ha en familie som bryr seg og venner som du deler gleder og sorger med.

Velsignelse.

En frelser er oss gitt...

Ved å skulle feire jul et annet sted - ser en bedre at familien er større.

En ser mer av hva livet sammen med Jesus bringer - en får ta del i noe som er så mye større.

Det er noe som er viktigere å huske på enn juletradisjonene en familie lager seg.

Lyset kom ned til jord - gitt for oss å følge.

Det lyset vil jeg følge. Det lyset trenger jeg ikke å vente på. Det er alltid der.

Så da blir det jul i afrika å!

Tenk å ha en Gud som bor i hjertene våre...

Ventetiden.

Venter på Guds komme igjen.

Jeg gleder meg til Gud kommer igjen.

Vi må bruke ventetiden godt.

Vi ble gitt noe som ikke bare er for oss å holde på.

Noe som skal være for stort for oss å holde for oss selv.Er Jesus blitt så stor for deg at du ikke kan annet enn å gi ditt liv, din tid, dine ord og handlinger?

Det venter Jesus på, hva venter du på?

Siste timene hjemme…

Nok en høst”ferie” holder på å bikke over. Har aldri lyst til å reise tilbake etter en høstferie.

Ikke særlig greit er det når ingen hjemme her vil egentlig sende meg tilbake til storbyn.

Synnøve: Du må kom hæm i jula, tante. Du kainj nåkje værra bort da!?

E: Jo, men e ska bort i jula…

Synnøve: Men  du e hakje fått lagga julgave t d einjda!

E: Men da må e få t en tur hæm på november da!

Synnøve: Ja, du må kom hæm!! D blikje jul uta at du e hæm…

Så nå må jeg hjem en tur på november å. Helt greit!

 

Det med ferie er at jeg aldri får gjort det jeg egentlig skulle gjort denne ferien – skrive oppgave. Så den skal da skrives litt i kveld, litt i mårra kveld og litt før kl. 13 på mandag. Typisk? Ja.

Men det er sååå mye kjekke ting en kan gjøre hjemme!

Tilbake til Oslo venter en bod som må renskes for rottebæsj, skolearbeid og forhåpendligvis en fin høst som byr på mange fine turer i marka. Jeg har jo fått med ny vintersovepose som må testes ut. Blir du med på tur!?

 

Bestekompisan!

Fine knykje i snødrakt!